Høringsuttalelse IMDI – ”Forslag til tiltak for raskere bosetting av flyktninger”

Det sies i brevet fra IMDI at ”Målet med prosjektet har vært å komme med forslag til tiltak som skal bidra til at bosetting av flyktninger skal kunne skje innen 30 dager etter at oppholdsvedtak er
fattet”

I brevet fra IMDi bes det om kommentarer til til følgende punkter:

1. Ansvar for forkynnelse av vedtak overføres fra politiet til UDI
2. I vedtak om oppholdstillatelse skal det angis om vedtaket gir grunnlag for bosetting
3. Bosettingsintervjuet avvikles
4. IMDi får økt ansvar for styring av bosettingsaktiviteten på mottakene
5. Juridisk bindende avtaler mellom IMDi og bosettingskommunen m.m.
6. Gjennomgang og vurdering av Husbankens virkemidler
7. Krav om boligsosiale planer i kommunene

Generelt vil vi si at målet om rask bosetting etter vedtak viktig. Imidlertid må det også påpekes at denne perioden utgjør en forholdsvis liten del av perioden en flyktninger sitter i mottak. Selv om det faller utenfor arbeidsgruppens mandat vil vi derfor gi uttrykk for at nødvendige grep for å korte ned tiden frem til en asylsøker for svar på sin søknad. Videre vil vi også understreke at målet om kort tid fra vedtak til bosetting ikke må gå på bekostning av kravet til en kvalitativt god bosetting. Selv om innholdet i dette begrepet kan diskuteres kan det ikke herske tvil om at langsiktige resultatet i integreringsarbeidet er viktigere en oppnåelse av kortsiktige målsettinger.
Når det er sagt tror vi også at gode grep knyttet til bosettingsprosessen ikke behøver å stå i motsetning til en kvalitativt god bosetting men at de tvert imot kan styrke kvaliteten på bosettings- og integreringsarbeidet.

Så til de enkelte punktene:

1. Ansvar for forkynnelse av vedtak overføres fra politiet til UDI

Ut ifra de opplysninger vi har synes det som om forkynnelse av vedtak av politiet kan føre til en senere utsøking av flyktninger. Vi er derfor positive til forslaget om at ansvar for dette overføres til UDI.

2. I vedtak om oppholdstillatelse skal det angis om vedtaket gir grunnlag for bosetting

Dette er et punkt som vi uten videre kan slutte oss til. Det er åpenbart at vedtak bør være tydelige på dette punktet slik at unødige misforståelser unngås.

3. Bosettingsintervjuet avvikles

Slik systemet fungerer i dag er ordningen med bosettingsintervju med på å forlenge perioden frem til utsøking av flyktningen. Kommunene trenger imidlertid noe informasjon om flyktninger som skal bosettes. Det må også nevnes at noe som i dag ikke kommer frem i tilstrekkelig grad er opplysninger om helse med relevans for flyktningens forutsetninger i forhold til arbeid og / eller utdanning. Om en avvikler ordningen med bosettingsintervju (som det kan være grunner for) bør det samtidig arbeides med hensiktsmessige ordninger for generering av nødvendige opplysninger om flyktninger som skal bosettes. Bruk av data og egenaktivitet hos asylsøkere / flyktninger bør for eksempel kunne vurderes (her kan det utarbeides løsninger som kan brukes på forskjellige språk).

4. IMDi får økt ansvar for styring av bosettingsaktiviteten på mottakene

Det fremgår av arbeidsgruppens dokument (s. 50, 51) at en ser for seg økt brukt av IT løsninger i denne forbindelse. Uten av vi har nok forutsetninger for å gå inn på de konkrete spørsmål dette reiser synes dette å være et område med utviklingspotensial. Arbeidsgruppen påpeker også de problematiske side ved fleksible arbeidsmodeller ettersom disse fort kan bli for personavhengige og også gi forskjellsbehandling. Vi vil i den sammenheng påpeke at en åpen og løsningsorientert dialog mellom IMDi og kommunene må ses på som et gode for alle involverte parter og at en rigid ”byråkratisering” av utsøkingsprosessen ikke er den eneste måten å løse de nevnte utfordringene (og langt fra den beste). Vi oppfordrer derfor heller til at en legger økte ressurser i å kvalitetssikre utsøkingsprosessene, og at en også legger opp til åpenhet om arbeidet med bosettingskommunene og at en sørger for å opprettholde en god dialog med dem om dette arbeidet.

5. Juridisk bindende avtaler mellom IMDi og bosettingskommunen m.m.

Når det gjelder spørsmålet om kommunene skal gi fra seg noe av styringsretten når det gjelder bosetting av flyktninger må de selv svare på dette. Vårt inntrykk er at de stiller seg negativ til det og at dette derfor ikke er en særlig fruktbar problemstilling å forfølge videre. Derimot vil vi tro at spesifikke intensjonsavtaler over flere år mellom IMDi og enkeltkommuner kan være egnede redskap for å få til en bedre ”flyt” i bosettingsarbeidet. Dette bør utvikles gjennom forsøksordninger for å avklare om dette gir bedre forutsetninger for å kunne oppfylle en slik målsetting. Her bør det kunne være mulig for enkelte kommune å inngå gjensidige forpliktende avtaler der økonomisk kompensasjon fra IMDi for manglende oppfylling av bosettingsklare flyktninger kan inngå. Positive virkemidler, som kvalitetsheving av IMDis bosettingsarbeid (jf. pkt. 4) vil også kunne et bedre virkemiddel enn juss i denne sammenhengen.

6. Gjennomgang og vurdering av Husbankens virkemidler

Arbeidsgruppen påpeker helt korrekt at mangelen på utleieboliger er en flaskehals i bosettingsarbeid. Vi støtter derfor forslaget om en gjennomgang av Husbankens virkemidler. Et konkret forslag for å øke bosettingskapasiteten i kommunene vil være å øke det såkalte boligtilskuddet fra 20% til 40%.

7. Krav om boligsosiale planer i kommunene

Når det gjelder forslaget om boligsosiale planer i kommunene som også inkluderer flyktninger synes det som svært mange kommuner har slike. Vi kan ikke se noen problematiske sider ved at det i de aktuelle sammenhenger stilles et generelt krav om dette.

Avsluttende kommentarer

Ellers merker vi oss at en på s. 56 i dokumentet tar opp spørsmålet om differensiering av Utlendingsforvaltningens tilskuddsordninger til kommunene. Generelt vil vi oppfordre til varsomhet på dette området. Kommunene kan ha vekslene interesser alt ettersom de hovedsakelig er fraflyttingskommuner eller tilflyttingskommuner når det gjelder flyktninger. Forholdet mellom å bosette enslige versus familier har også flere sider, spesielt viss en ser det i et lengre perspektiv. Forskjellige kommuner vil derfor til enhver tid målbære forskjellige synspunkter på dette området uten at det nødvendigvis er noe som bør reises som et sentralt tema i denne sammenhengen.

Et punkt med relevans til pkt 4 er drøftingen på side 59 i rapporten (18-e) om at bosetting gjøres om til et nasjonalt system som virker interessant i forhold til å gi en bedre tilpassing mellom det en kommune kan tilby av integreringsforutsetninger i forhold til den enkelte flyktningens forutsetninger.

Avslutningsvis vil vi understreke av en god og rask bosetting avhenger både av a) de avtalemessige rammevilkårene mellom IMDi og bosettingskommunene, b) rutinene og ressursbruken rundt bosettingsarbeidet, og c) relasjonene mellom IMDi og bosettingskommunene. En balansert tilnærming der en legger vekt på alle tre områdene gir etter vår oppfatning det beste grunnlaget for et forbedret bosettingsarbeide i tiden fremover.

Drøbak 31.05.09
Med vennlig hilsen

Egil Lothe
Leder for FFKF