Høringsuttale
Forslag til endring i utlendingsforskriften (underholdskrav v. familiegjenforening)

Kommunal- og regionaldept.
Innvandringsavd.
Boks 8112 Dep
0032 Oslo

Deres ref. 02/6272-5 MBR - Forslag til endring i utlendingsforskriften
Høringsuttale fra ffkf

Ffkf ønsker å anføre følgende kommentarer ifht. høringen:

1) En gjeninnføring av underholdskravet vil etter ffkf's mening ytterligere vanskeliggjøre kommunenes arbeid med integrering av flyktninger. De ressurssterke flyktningene klarer seg, også med et regelverk som stiller krav til underhold før innvilging av familiegjenforening. Det er de ressurssvake flyktningene og dem som sliter med psykiske problemer vi er bekymret for. Vår erfaring er at en økende andel av de flyktninger som skal bosettes, tilhører disse kategoriene. Samtidig ser vi at velviljen og engasjementet overfor flyktningene i den norske lokalbefolkningen smuldrer bort. Det blir stadig vanskeligere å finne jobber til dem som ikke snakker "godt nok" norsk, dem som sliter med problemer, dem som ikke kan lese eller skrive. For denne gruppen blir det omtrent umulig å skaffe seg den nødvendige inntekt til å søke familiegjenforening før bosettingstillatelse er gitt.

2) Av ovennevnte følger også at flyktninger fra våre kulturelle nærområder vil ha et fortrinn ifht. å få innvilget familiegjenforening, i og med at de lettere finner seg arbeid. Flyktninger fra fjernere kulturer vil ha større problemer. Det samme gjelder for eksempel enslige mødre, eldre flyktninger, handikappede osv., som alle representerer grupper som sjelden vil kunne skaffe seg nødvendig inntekt.

3) Fokus blir på å skaffe seg ordinær arbeidsinntekt, fremfor å delta i kvalifiserende tiltak. Flyktningene vil i større grad ta midlertidige jobber som ikke stiller krav til kvalifikasjoner, fremfor å tenke langsiktig. Dette kan føre til en forskyvning av problemer; vi har tidligere erfart at flyktninger som har fokus på kortsiktig økonomisk vinning, ofte kommer tilbake til hjelpeapparatet etter en tid. De er de første som må gå fra en jobb ved innskrenkinger, de er av dem som stiller dårligst når arbeidsmarkedet er ustabilt. Det vil være et problem dersom flyktningene etter å ha fått familiegjenforening, må tilbake i hjelpeapparatet for å starte på nytt…

4) Bosetting i små kommuner med et begrenset arbeidsmarked blir vanskeligere. Flyktningene blir mer avhengige av å bo i kommuner med et romslig arbeidsmarked og muligheter for inntekt. Vi tror at presset på å bli bosatt i eller flytte til bykommuner vil øke. Dette vil igjen kunne føre til økende sekundærflytting til storbyene.

5) En større andel av familiegjenforeningene vil finne sted etter fem år, dvs når kommunene ikke lenger har rett til integreringstilskudd for de gjenforente. Selv med egen inntekt, vil herboende i stor grad ha behov for supplerende sosialhjelp ved en familiegjenforening; uten integreringstilskudd vil dette bidra til å øke kommunenes utgifter.

6) Det humanitære aspektet omkring familiegjenforeningssakene er viktig for ffkf. Et godt integreringsarbeid i norske kommuner avhenger av at flyktningene snarest mulig gjenfinner en balanse i livet, så vel mentalt som sosialt. Det å fungere i det norske samfunnet handler ikke bare om arbeid og inntekter. Det handler vel så mye om å finne sin plass i et lokalmiljø, å knytte kontakter, og om å engasjere seg i sin egen integrasjonsprosess. Hvordan skal vi forvente at flyktningene klarer disse store oppgavene så lenge alle deres tanker og hele deres fokus er på savn av barn og ektefelle, så lenge tankene deres kun kretser omkring det vi innfødte regner som selvfølgelig for oss; samvær med våre nærmeste, med dem vi er glade i?

Ffkf vil etter ovennevnte hevde at en gjeninnføring av underholdskravet for vår største målgruppe ikke vil være godt for det integreringsarbeidet kommunene skal gjennomføre. Vårt håp er derfor at også denne gruppen fortsatt må bli sikret den mest selvfølgelige av alle retter; samvær med sin nærmeste familie.

Voss 090303

Stig O. Sæthre
leder ffkf