Studietur til London 2000

Innhold:

1. Innledning
2. Kort troslære
3. Å leve som muslim
4. Moskeen
5. Å leve som muslim i Europa
6. Muslim Womens Helpline
7. IQRA Trust
8. Litteratur

1. Innledning

18-22. oktober 2000 var en gruppe på 24 personer på studietur i London, for å lære mer om muslimer i England. Deltakerne var stort sett kommuneansatte med ansvar for integrering av flyktninger. Noen få underviser flyktninger i norsk og samfunnsfag.

England har hatt muslimske minoriteter i rundt 150 år. Derfor er muslimene bedre organisert der enn i Norge, hvor det bare har vært muslimer i rundt 30 år. De har også kommet lengre både i praksis og tenkning rundt emnet ”Hvordan være muslim i et pluralistisk samfunn”.

Denne rapporten er ikke et referat fra hva som skjedde, men heller en sammenstilling av hva vi lærte om islam og muslimer i England. Pkt. 2 og 3 bygger delvis på opplysninger vi fikk under besøk i to moskeer, men for å gjøre rapporten mer nyttig for andre enn seminardeltakerne, er disse punktene utvidet noe.


2. Kort troslære

To tolkninger av religionens navn:

”ISLAM” betyr a) Fred (av salam), fred og harmoni med Allah og mennesker.

b) Underkastelse, lydighet (av aslama). Å være muslim er å være lydig mot Allahs vilje.

En god muslim tror på:

2) Profetene. De er Allahs sendebud og bringer hans budskap til menneskene. Koranen nevner 25 profeter, deriblant både Moses, Abraham, Noa, Jesus og flere andre kjent fra Bibelen. Muhammed er den siste profet, og ingen kommer etter ham. Han står i en særklasse, først og fremst fordi han mottok Koranen og er Allahs endelige sendebud. Men ut over dette danner fortellingene om profetens liv (tradisjonene) grunnlag for tolkning av Koranen. Alle profeter er normale, dødelige mennesker.

3) Engler. Englene er åndelige vesener som ikke trenger mat og søvn. De kan heller ikke sees. De handler på Allahs befaling, arbeider dag og natt og hjelper menneskene.

4) Hellige skrifter. De hellige skrifter uttrykker Allahs vilje, og er hans åpenbaringer til menneskene. Både det Gamle Testamente og Evangeliene regnes som hellige skrifter. Koranen står i en særstilling, fordi den er overlevert som den endelige åpenbaring av Allahs vilje. Den er perfekt og uforanderlig, og arabisk er dens språk. Den leses og forstås best på arabisk. Oversettelser er egentlig bare forklaringer, den egentlige Koranen er på arabisk. Derfor lærer mange muslimer å lese arabisk.

Også fortellingene om profeten Muhammeds liv er en rettledning for muslimenes liv og lære, men Koranen står over disse.

5) Menneskets ansvar for egne handlinger. Menneskene er ikke født med arvesynd. Det betyr at alle har frihet til å velge mellom gode og onde gjerninger, og må svare overfor Allah for sine handlinger. Av dette følger at islam forkaster læren om at Jesus døde for å sone for andres forseelser (synder). Allah er nådig og kan tilgi. Derfor er ingen soning nødvendig.

6) Dommens dag. Alle mennesker må svare for det de har gjort, alt er registrert. Det gjelder både gjerninger, intensjoner, tanker og ord. Ingen kan unnslippe dommen. De som kan vise til et liv etter Allahs vilje, kommer til himmelen. De som har levd et dårlig liv, kommer til helvete, den evige ild. Allah er den rettferdige dommer.

”Allah sender engler med bøker til profeter som forkynner dommens dag!”
Sitat fra Jan Opsal, se litteraturliste.

3. Å leve som muslim

Islam leves ut i mange forskjellige kulturer og samfunn, spredt over store deler av verden. Allikevel er det en felles grunnvold som livet og kulturen tolkes ut fra. Den finnes i først og fremst i Koranen:

Mennesket skal være lydig mot Allah, og hans vilje er åpenbart i Koranen. Lovene for menneskene kalles under ett sharia. Sharia omhandler samfunnet (for eksempel strafferett og forbud mot renter), familien (for eksempel forhold mellom kjønnene) og individet (for eksempel de fem søylene).

I sharia finner vi de fem søylene som er de troendes fem plikter:

a) Troserklæringen (shahada): ”Jeg erklærer at det finnes ingen annen gud enn Allah, og Muhammed er hans profet.” Troserklæringen er grunnleggende for muslimens tro og liv, og uttales bl.a. under de fem bønnene.

b) Bønnene (salah): En god muslim ber fem ganger for dagen, og bønnetidene følger solens plassering på himmelen. En ber før soloppgang, midt på dagen, om ettermiddagen, i skumringen og etter solnedgang. Bønnene likner mest på korte liturgier, med resitering av surer (vers) fra Koranen og tilhørende bevegelser. Menn og kvinner ber på samme måte, men adskilt fra hverandre. Før bønnen må alle foreta den rituelle renselsen med vasking av hendene, underarmene, ansiktet, halsen og føttene.

c) Velferdsbidrag (zakah): Regnes i prosenter av disponibel formue. Skal i første omgang gå til de fattige og trengende, deretter til arbeidet for islam. Kan gis direkte til de trengende, eller til ansatte i moskeen som formidler dem videre.

d) Fasten (sawm, også kalt ramadan): Holdes i den niende måneden i den arabiske kalender, ramadan. Forbud mot å spise og å drikke mellom soloppgang og solnedgang. Om natten kan man spise og drikke det man vil, og ofte er det god mat og drikke i denne tiden. Det kan derimot bli lite søvn. Barn, gamle, syke og svake mennesker skal ikke faste, heller ikke kvinner som er gravide eller har menstruasjon. Mennesker på reise er også fritatt. De som av en eller annen grunn ikke kan faste under ramadan, må ta dette igjen seinere. Det legges vekt på gjestfrihet, vennlighet og fred under ramadan.

e) Pilegrimsreisen (hajj): En god muslim skal, dersom han har mulighet til det, reise til Mekka på pilegrimsreise minst en gang i livet. Skal gjennomføres i den 12. måneden i det islamske året. Av mange grunner som gis for å foreta pilegrimsreisen, nevner vi noen (fra ”Islam in Focus” av H. Abdalati):

Den troende bekrefter sin hengivenhet til Allah og sin vilje til å følge hans lov.

Pilgrimsreisen minner om Abraham og Ismael, som var de første som dro på pilegrimsreise til Allahs første hus på jorden, Ka’abah i Mekka.

Pilegrimene demonstrerer muslimsk enhet og samhold og menneskenes likhet overfor Allah, idet folk og som lever under vidt forskjellige forhold og kommer fra mange land deltar side om side.


4. Moskeen

Moskeens viktigste begrunnelse er bønnen og tilbedelsen, særlig fredagsbønnen. Ellers er undervisning viktig. Bønnerommet er et firkantet rom, og er enkelt innredet. Det viser retningen mot Mekka, og har en nisje i veggen foran de bedende. Det er også en plass hvor imamen (den religiøse lederen) kan holde sin tale. De som ber står på rekke med ansiktet mot Mekka, og alt skjer i ordnete forhold. Alle er like foran Allah, og fattige og rike står skulder ved skulder. Kvinnene har et eget bønnerom. De må dekke til håret når de er i moskeen. De må alltid kle seg sømmelig, dvs. ikke utfordrende, ellers varierer klesdrakten.

Moskeen har et eget rom for rituell renselse (wudu), hvor de som skal be kan vaske seg slik tradisjonen krever. De vasker hender og underarmer, ansikt, munn, nese, ører, hals og føtter.

Minareten er tårnet hvor bønneropet lyder, det skal minne de troende på bønnetidene.

I England brukes minareten bare til fredagsbønnen (jummat), folk har klokke og passer tiden selv gjennom uka. Til fredagsbønnen kommer det mange mennesker, det er færre som kommer innom til bønnene de andre dagene.

Moskeen er åpen for alle trosretninger og grupperinger, og det er tradisjonelt ikke vanlig med medlemsskap. Det blir allikevel ofte slik at folk som tilhører samme etniske gruppe går i samme moske, med flere grupper representert i hver moske. Både i Norge og i andre europeiske land er det blitt mer vanlig med medlemsskap, ikke minst fordi statsstøttens størrelse avhenger av medlemstallet.

5. Å leve som muslim i Europa

Islam fremstilles som den endelige og ufeilbarlige religion for alle mennesker i alle verdensdeler. Det følger naturlig av at Allah er eneste gud, som har skapt og holder oppe hele verden. Alle mennesker er pliktige til å være lydige mot hans vilje, og den troende vil få et bedre liv på jorden enn ikke-muslimer. Praktisk lydighet er viktigere enn teoretisk kunnskap om islams.

Islam oppfordrer muslimene til å leve etter lovene som gjelder i landet, dog ikke dersom disse strider mot islams lover. Lovene i Europa er stort sett ikke til hinder for å leve som gode muslimer, men en god del problemer må løses.

Halal-mat. Dyr skal slaktes på rituelt riktig måte for å være ”rent”. I England er det ikke problem å få tak i halal-kjøtt.

Bønnetidene varierer fordi tiden for soloppgang og solnedgang endrer seg fra sommer til vinter. Det kan også være vanskelig å finne tid og sted til bønn i en hektisk arbeidsdag. De fleste har dog et fleksibelt forhold til dette, og finner praktiske løsninger.

Under ramadan vil den som faster ha mindre styrke til å gjennomføre en hel arbeidsdag med full innsats.

En imam i Central Mosque London sa at det er lett for de voksne å leve som muslimer i England. Det største problemet er å oppdra barna. Særlig gjør seksual-undervisning og den manglende bluferdighet i samfunnet det vanskelig å lære barna islamske idealer og levesett.


6. Muslim Womens Helpline 

England har muslimer i 100 år, de er ganske godt organisert og det finnes både moskeer og muslimske organisasjoner.

Helpline ble startet for mer enn 10 år siden, etter en konferanse om problemer i muslimske familier. Det kom det fram at ganske mange familier og enkeltmennesker lider under vanskelige familiære forhold med både vold og undertrykkelse.
Samtidig ble det klart at det engelske hjelpe-

apparatet bare i liten grad ga adekvat hjelp til muslimer. For eksempel vil skilsmisse kunne ta fra en kvinne alt nettverk, og gjøre henne mye mer sårbar enn om hun tar kampen opp i familien. Hjelpen som gis må ta hensyn til både religion og kultur, og i det engelske hjelpeapparatet er det engelsk kultur og kristendommen som danner basis.

Helpline er en krisetelefon for muslimske kvinner. De driver uten støtte fra staten, og mener det offentlige i alt for liten grad innser hvor stor rolle religionen spiller i den enkeltes liv.

Helpline har lite kontakt med flyktninger og får få henvendelser fra dem. Det er få muslimske organisasjoner som jobber direkte med denne gruppen.

De fleste som ringer Helpline har problemer med familie og ekteskap. Det kan for eksempel være vold i hjemmet, tvangsekteskap eller psykiske problemer. Men også mer hverdagslige problemer dukker opp. Mange mennesker er ensomme. De kommer fra sammenhenger hvor storfamilien var rammen for alt sosialt liv. Særlig kan kvinnene være bundet av at familien er den eneste omgangskretsen. Nå lever de i en liten leilighet og har liten kontakt med naboer og andre i byen. Dermed har de heller ingen steder å gå når problemene tårner seg opp, og ingen til å støtte seg til. Menn kan også ha sine problemer, men har som regel et videre nettverk, da de er ute og treffer kamerater.

Helpline spør først etter det grunnleggende, som hus, mat og klær. Har for eksempel klienten måttet flytte fra sin familie, prøver de å hjelpe til med å finne et sted å bo.

Så kan de ta opp åndelige problemer. Mange holder fast på tradisjoner uten å kjenne innholdet og den religiøse begrunnelsen. Samtidig glemmer de troen, hvor de kan finne mye støtte. Mange imamer er lite flinke til å gi nyttig hjelp og veiledning. De kjenner det engelske samfunnet for dårlig, og er ikke gode åndelige ledere med integritet. Helpline har derfor en liste over de imamene som de kan henvise folk til. Samtidig kan de tilby samtaleterapi med muslimske perspektiver.

”Menigheten” i den enkelte moske er ofte et nokså løst fellesskap som ikke gir et solid nettverk. Nettverket er tradisjonelt storfamilien, og mange moskeer har i liten grad klart å tilpasse seg den nye virkeligheten med kjernefamilier og nettverk blant venner, kollegaer og naboer.

I noen moskeer er det interesseklubber, hvor menn møter menn, og kvinner møter kvinner. Det drives også noe arbeid for ungdom.

Mange muslimer i England opplever stor arbeidsledighet. De lever i fattige områder med dårlige, offentlige skoler. De opplever undervurdering og rasisme på grunn av hudfarge og religion, og et samfunn de ikke forstår. De kan utvikle hat til samfunnet. En del ungdommer samler seg i kriminelle gjenger.

Muslimske grunnskoler er startet for å gi barna god utdanning it et miljø som godtar og fremmer elevenes religion og kultur. Skolene kan vise til til dels meget gode resultater.

7. IQRA Trust

IQRA Trust er en muslimsk opplæringsorganisasjon som arbeider med skoler og fengsler. Deres mål er å hjelpe muslimer til å bli GODE muslimer som deltar i samfunnslivet.

De hjelper ansatte i skoler og fengsler ved å gi kurs om islams tro og verdier, muslimers trosutøvelse og kultur. De driver også rådgivning i konkrete saker. Det blir arrangert kunstutstillinger hvor muslimske kunstnere stiller ut.

Samtidig arbeider de for muslimer i fengslene, hjelper dem til å bli bedre muslimer, og taler deres sak overfor fengselsmyndighetene. F.eks. er det mange muslimer som holder fast på sin kutur uten å kjenne til læren som ligger bak. Disse kan få opplæring i islam. Tanken er at den som kjenner sin tro godt og tar den på alvor, blir et bedre menneske. Den innsatte får dermed en mulighet til å komme bort fra kriminalitet etter løslatelse.

I fengsler i England var det i 1998 ca. 63% kristne, 28% uten religion og 6% muslimer. Muligens er tallet for ”ingen religion” for høyt, da noen muslimer skriver seg opp der for å slippe å få besøk fra imamen.

8. Litteratur

To bøker som herved anbefales:

Lydighetens vei. Islams veier til vår tid. Jan Opsal Universitetsforlaget 1994
Islam på norsk. Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Kari Vogt Cappelen 2000

Ivar Johannessen,
Bryne skule,
Språkstasjonen
Boks 106
4349 Bryne